Imperial Airways
| Imperial Airways | |||
|---|---|---|---|
 Imperial Airways Handley Page H.P.42 | |||
| Bransje | Luftfart, lufttransport | ||
| Etablert | 31. mars 1924 (London) | ||
| Opphørt | 24. november 1939 | ||
| Hovedkontor | Croydon | ||
| Land | Storbritannia | ||
| Tjeneste(r) | Handley Page Type W | ||
Imperial Airways var Storbritannias nasjonale flyselskap mellom 1924 og 1939 som betjente deler av Europa, men spesielt det britiske imperium med ruter til Sør-Afrika, India og Det fjerne østen. Imperial samarbeidet lokalt med Qantas (Queensland and Northern Territory Aerial Services Ltd) in Australia, og TEAL (Tasman Empire Airways Ltd) i New Zealand.
Selskapet dannes
[rediger | rediger kilde]Som følge av råd og anmodning fra den britiske regjeringen sluttet de viktigste eksisterende engelske flyselskaper seg sammen for å danne et selskap, hvis mål skulle være å bli sterkt nok til å utvikle Storbritannias luftfart til å bli bindeleddet innen Imperiet. Regjeringen tilbød å subsidiere det nye selskapet med 1 million Pund over ti år. Imperial Airways Limited ble grunnlagt 31. mars 1924. De selskap som slo seg sammen var British Marine Air Navigation Company Ltd (med tre flybåter), Daimler Airway (fem fly), Handley Page Transport Ltd (tre fly) og Instone Air Line Ltd (to fly). Selskapets base var på Croydon Airport.
Den første kommersielle flyvning fant sted i april 1924, da en daglig London-Paris rute ble åpnet. Flygninger til andre byer i Europa startet over sommeren. Imperial Airways fikk sine første fly i november 1924. I løpet av selskapets første driftsår ble det transportert 11 395 passasjerer og 212 380 brev.
Forlengelsen av rutenettet til Imperiet startet først i 1927 da seks nye fly ble anskaffet med flyvninger fra Kairo til Basra. men de første flyvninger fra London til Karachi startet ikke før i 1929 med de nyinnkjøpte Short S.8 Calcutta sjøfly. Passasjerene ble transportert med tog fra Paris til Middelhavet hvor Short sjøflyene hadde sin base. I februar 1931 startet en ukentlig rute mellom London og Tanganyika som et ledd i den påtenkte forbindelse til Cape Town og i april ble en prøveflyvning med post London-Australia foretatt; Anskaffelsen av åtte Handley Page H.P.42 fire-motors fly ble tatt i bruk i 1932, og flygningene til Afrika ble forlenget til Cape Town.
I 1934 dannet Imperial Airways Qantas Empire Airways Limited for å utvide rutenettet i Sørøstasia. Men det var ikke før i 1937 med introduksjon av Short Empire sjøfly at Imperial kunne tilby gjennomgående rute fra Southampton til Imperiet. Turen til Kappstaden gikk via Marseille, Roma, Brindisi, Athen, Alexandria, Khartoum, Port Bell, Kisumu og videre med landbaserte fly til Nairobi, Mbeya og tilslutt Cape Town. Prøveflyvninger ble også fortatt over Atlanterhavet og til New Zealand. Sommeren 1937 hadde Imperial gjennomført sin flygning nr 1 000. til Englands oversjøiske besittelser.
Air Mail
[rediger | rediger kilde]
Empire Air Mail Programme begynte i juli 1937. portotaksten, for brev hvor som helst var 1½ pence per ounce. Halvveis inn i 1938 hadde hundre ton luftpost blitt sendt til India og et tilsvarende kvantum til Afrika. Samme år begynte byggingen av Empire Terminal i Victoria Station, London, tegnet av A. Lakeman og med en statue av Eric Broadbent, Speed Wings Over the World over hovedinngangen. Fra terminalen gikk det egne tog til Southampton som var utgangspunktet for sjøflyene og til den nå nedlagte Croydon Airport. Terminalen var i bruk senest i 1980.
Sammenslutning
[rediger | rediger kilde]Sammenlignet med andre selskaper (Air France, KLM, Lufthansa) lå Imperial etter i Europa. Det ble satt frem forslag om at all europisk trafikk skulle overføres til konkurrenten British Airways Ltd. (grunnlagt i 1935). Dette selskapet hadde en mer moderne flåte og bedre organisasjon. Men i november 1939 ble både Imperial og British Airways Ltd slått sammen i et nytt statlig eid selskap: British Overseas Airways Corporation (BOAC). Det nye selskapet overtok Imperials Speedbird logo, som er videreført i dagens British Airways Speedmarque, og uttrykket (Speedbird) er fremdeles BAs kallesignal.
Til tross for at Imperial Airways bare eksisterte i seksten år så etterlot det seg en betydelig arv. Selskapet hadde bevist at regelmessig langdistanse ruter både var mulig og praktisk. Imperial hadde lagt grunnlaget for moderne luftfart.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Imperial Airways enthusiast website
- British Airways Archive and Museum Collection Arkivert 3. august 2009 hos Wayback Machine.